Om pinnsvinets fysikk

Størrelsen på et voksent europeisk pinnsvin er 20–25 cm og det veier mellom 700–1600 gram.
Pinnsvinet har lang, spiss snute og er sålegjengere, slik man også finner hos andre insektetere.

I ansiktet, på brystet, magen, halsen og beina har det grå-brun pels. Resten av kroppen (ryggen, bakhodet) er dekket av hår i form av store pigger. Disse hårene/piggene er gråbrune innerst og lysere utover, og de er hule og innsatt med keratin. Et voksent pinnsvin har 5 000-7 000 pigger som er 20-25 mm lange.

Føler dyret seg truet, vil det rulle seg sammen til en ball, med hode og ben trukket inn under kroppen, og piggene stikkende ut som et forsvarsverk. Piggene er ikke giftige og de skyter heller ikke pigger.

Litt om Pinnsvinets historie

Det europeiske Pinnsvinet (Erinaceus europaeus) finnes over det meste av Europa.

I Norge antar vi at arten har eksistert siden yngre steinalder for 7.000 – 8.000 år siden. Dette støttes bl.a. av funn i Vistehulen på Jæren (Lie 1990). Man ser ikke bort fra at det var steinalderfolket som tok dyrene med seg dit.

Arkeologiske utgravninger har nemlig funnet pinnsvinrester på Orust fra år 7.000 f.Kr, og man vet at pinnsvinene må ha blitt innført til de svenske øyene Orust og Gotland (noe yngre funn) av mennesker som kom dit med båt. På begge steder var det på den tiden så mye hav som skilte øyene fra fastlandet at pinnsvinet ikke på egenhånd har kunnet ta seg dit. (Aaris-Sørensen & Andreasen 1992–93).

Litt om pigg eller pinn

Formelt sett er piggsvin og pinnsvin sidestilte former på norsk, men både Kunnskapsforlagets blå språk- og ordtjeneste og Store norske leksikon foretrekker pinnsvin. Radioprogrammet Språkteigen på NRK mener pigg er nynorsk og pinn bokmål. Samlagets Nynorsk ordliste foretrekker da også pigg-versjonen.

Ifølge Artsdatabankens navnelister heter det piggsvin, ettersom det er pigger dyrene har på ryggen, og ikke pinner.

Men andre ord, det er valgfritt.