Piggen

Fredag 26 september 2014, får Pinnsvinhjelpen en telefon fra Sunnmøre. Et pinnsvin lå på et åpent jorde og det beveger seg merkelig. “Piggen” ble transportert til en pinnsvinpleier i Ålesund. Da han kom dit viste det seg at han var i ganske dårlig form. Finneren sa at det så ut som at han hadde spasmer.
Da pleieren fikk han inn lå han på høyre side, med venstre framfot og bakfot strukket ut til siden, som for å holde seg stabil. Ingen synlige fysiske skader. Pleieren, som har erfaring med diverse gnagere, synes dette minnet mye om et hjerneslag. Pinnsvinhjelpen tok kontakt med England og de stedene der som hjelper oss. De var usikre, som oss. Det var uhyre sjelden med slag, men det forekom. I England har de medisin for pinnsvin med hjerneslag, men England er langt unna. Et pinnsvin med slag hadde vi ikke hørt om før så dette var nytt og uvant. Det kunne også kanskje være mellomørebetennelse.

Vi dro så rett til veterinæren for å sjekke lunger og hjerte, og lufte med dem tankene om slag. Tanken var ikke umulig siden de er pattedyr. Vi fikk medisin for mellomørebetennelse som vi skulle gi i 14 dager, men vi merket ingen umiddelbar bedring, noe vi ville gjort om det hadde vært mellomørebetennelse.

Nå begynte en lang pleieperiode, og han ble litt mer aktiv. Etterhvert som han bevegde seg rundt, så vi at han slet med høyre bakfot. Foten ble sjekka men vi fant ingen skader. Det virket rett og slett som at han ikke hadde styrke i den, eller klarte å bruke den som normalt. Ellers hadde han gode reaksjoner som tilsa at han var oppmerksom og på vakt. Piggen la på seg og viste slik at han hadde det greit. Han lå stadig på høyreside, og strekte ut bena på venstre side. Det ut som om han virket svimmel og at han la seg slik for å holde balansen. Piggen hadde styrke i bakfoten sin, men han kunne fortsatt ikke brukte den.

Tiden gikk, han vokste og la på seg, han ble også mer mobil. Han fikk etterhvert tusle litt på gulvet, og vi så da at han slet med koordinering og å brukehøyre bakfot. Han vagget veldig og rullet ufrivillig rundt på rygg når hanforsøkte å gå. Bakfoten slepte han etter seg og brukte minimalt. Vi tenkte da at når vi mennesker får slag, så er det opptrening og fysioterapi som var tingen, så han fikk mer og mer tid ute på gulvet for å trene opp musklene og koordineringen. Fra oktober og fremover gikk ting mye raskere. Han klødde seg med begge bakbeina, og gikk lange runder på gulvet.

Vi trente oss gjennom oktober og november, og han gikk på slutten så og si uten problemer.

I midten av desember var det på tide å legge han ned i kjelleren der det er kaldere, og tiden var inne for å gå i dvale. Han sov seg gjennom vinteren, og våknet i april for å hilse på verden igjen. Da kunne vi se at han hadde et lite tilbakefall i utviklingen, han sjanglet og drog på foten. Det er nok naturlig etter å ha ligget i ro så lenge. Da var det til med fysioterapi på stuegulvet igjen, og da det ble varmere i været ble han satt ut i en innhegning i hagen. Der fikk han god trim, og ble til slutt helt fin! Litt halt, men et friskt og rehabilitert pinnsvin!
I dag går han ute i det fri, og nyter naturen og livet!

Pinnsvinhjelpen takker en iherdig og flink pinnsvinpleier for hjelpen!

Godt jobba! Tusen takk!